Frosta Fjordfestival tar en pause inntil videre

Fremhevet

Terje Tysland på Frosta Fjordfestival 2013
 Etter 3 år med Frosta Fjordfestival har kameratgjengen bak festivalen bestemt seg for å ta en pause inntil videre.
 
Frosta Fjordfestival har vært en eventyrlig reise for hele gjengen som har stått bak arrangementet. Festivalen har fra starten av vært et hobbyprosjekt, våre eneste mål har vært å skape noe positivt for Frosta, samt å vise frem hva bygda har å by på. Når vi i tillegg har hatt det fabelaktig morsomt i arbeidet før, under og etter festivalen – så har ikke det vært noen ulempe. Det har i tillegg vært en glede å se at publikum har kost seg, danset, smilt, ledd, truffet gamle venner og kanskje en og annen gammelkjæreste. Derfor vil vi gjerne benytte denne anledningen til å takke våre fantastiske gjester som trofast har kommet. Om det var regn og 4 varmegrader som i 2012, eller som i år sol og 27 grader varmt. Det er nettopp publikumet som har gitt festivalen liv og mening. Det er vi dypt rørt og takknemlig for.
 
Men.
Å stå som arrangør av en festival betyr nødvendigvis høyt arbeidspress og det fører naturlig med seg en god del slitasje på oss som arrangerer. I tillegg er vi i den situasjonen at mange av oss må prioritere andre ting enn festival i 2015. Derfor har vi besluttet å legge Frosta Fjordfestival på «hylla» inntil videre. 
 
Finnes det folk der ute som går svanger som en gryende festivalentreprenør i magen, gamle ringrever i bransjen eller rett og slett bare ha lyst til å føre arven videre? vi applauderer deg/dere og ønsker deg/dere av hele vårt hjerte – Lykke til 

Takk, takk, takk, takk og takk!

Da er årets festival over, og nedriggen gjenstår før vi snur fokus mot festival i 2015. Takk til alle dere som kom å delte opplevelsen med oss. Takk til alle frivillige som sto på for at publikum skulle få en god festivalopplevelse. Takk til alle samarbeidspartnere som bidro til at festivalen ble en realitet. Takk til artister. Takk te dokk. Vi sees til neste år.

Frosta Fjordfestivalband

Nytt av året på Frosta Fjordfestival er Frosta Fjordfestivalband. Vi ønsker med dette å få flere lokale helter på scenen i Småland. Det finnes mange flotte folk på Frosta, som vet å underholde å skape go´stemning, hvorfor bare gå over bekken etter vann?

Tanken er at Frosta Fjordfestivalband skal følge oss i flere år fremover, som et «husband» på en måte. Men dette bandet skal være et statisk orkester med de samme medlemmene. Frosta Fjordfestivalband skal forandre seg og utvikle seg opp til flere ganger i løpet av en konsert. Med Frosta Fjordfestivalband kan du risikere å få oppleve dine barndoms-helter. De som spilte opp til dans på skolefesten nå nylig, eller på dansefesten når du sjekka opp «gubben» en gang på 1970 tallet. Vi har stor tro på prosjektet, og vi gleder oss veldig til å få vist frem de ulike kulturpersonlighetene Frosta har å by på.

Batterist i Headline, Bjarne Broder Krogh

Batterist i Headline, Bjarne Broder Krogh

HEADLINE gjenoppstår under Frosta Fjordfestivalband. Ikke hele Headline riktignok, men store deler av de. Bjarne Broder Krogh, Jo Sterten og Hans Erik Vold stiller. For de av oss som har vært på fest på

Vi tok en prat med Bjarne Border Krogh i tropevarmen på Frosta. Bjarne forteller at han ikke har spilt trommer på mange år, men han forsikrer oss om at han har vært på noen øvinger allerede.

Headline startet opp i 1979, da øva vi her på Frosta og fikk sine første spillejobber rundt starten på 80 tallet. Da spilte på fester både på Solvang og på Folkheim. Men største sukessene gjorde de på Frostatingscupen (en stor handballcup på Frosta på 80 tallet). Her var de fast inventar i flere år på festen på lørdagskvelden.

- vi villa jo ijt slutt å spæll vet du, så en gang huske æ at arrangøren kom med 2 traktora å begynt å demonter scenen mens vi spælt. Det tok vi som et hint om at festen va slutt, så da invitert vi like godt til fest hos en av bandmedlemmene i stede. Ikke helt populært det kanskje. Men artig va det. Sier Bjarne Broder Krogh.

Hadde dere noen låter som slo bedre an enn andre?

- ja vi spælt no 2 4 6 8 med Tom Robinson Band, Honkey Tonk Woman med Rolling Stones og Tulsa Time med Eric Clapton. Låter som det svinger skikkelig av. Tulsa Time skal dokk få hør på lørdan å, sier en spent og spillekåt Bjarne Broder Krogh

 

Lise og Mikael

Lise og Mikael

 

Lise Jørstad og Mikael Skogen har mange av den «yngre» garden hørt og sett. Lise og Mikael har spilt både i kirka, UKM og andre arrangementer. Lise Jørstad sier «folk er vant til å se oss i andre mer rolige arrangementer. Nå skal folket få se en mye mer rocka versjon av Lise og Mikael».

Hvilke forventninger går dere inn med når dere skal spille i Frosta Fjordfestivalband, i Småland som rett og slett er en «hjemmescene» for dere? – Vi gleder oss veldig. Vi tror dette blir veldig morro – tenk vi får jo spille sammen med et skikkelig band. Det er heller ikke til å skjule at det er veldig stas for oss å få varme opp festivalpublikummet, venner, familie og naboer før D.D.E. entrer scenen.  Nå er jo vi bare en liten del av hele prosjektet, så blir det veldig spennende å se hva de andre konstellasjonene i Frosta Fjordfestivalband har satt sammen.

Nå satser Frosta Fjordfestival på kortreist mat og drikke. Nytt av året er at det også satses i større grad på kortreiste artister. Har dere gjort dere noen tanker om det? – Vi synes det er veldig positivt at festivalen i Småland satser på å få vist frem hva bygda har å by på av musikere. Det er så artig å se kjentfolk på scenen i tillegg så tror jeg at kontakten med publikummet blir på en annen måte. Dy vet når de som står på scenen kjenner mange av de som er i publikum så blir kontakten mer intim.

Hvordan går det med øvingen da? – Jo, vi er godt igang med øvingene, og føler at vi begynner å få igang greia. Rockefoten begynner å sitte. Å folket ska vit at vi satse på låta som folket har hørt før, her bli det både allsangfaktor med muligheter til å danse.

Lise og Mikael er tydelig spente og forventningsfulle til deres opptreden på festivalen. Vi er sikre på at dette blir en suksess. Gled dere.

_MG_2567

«Ta Sjansen», med besetningen Eilert Bjerkan, Jan Morten Rygh, Asle Brudvik Arntzen og Arve Loktu. Vi tok en prat med Arve Loktu her forleden.

- ja, vi spiller jo rundt omkring på Frosta og i nabokommunene under navnet «Ta Sjansen», men nå skal vi seile under «Frosta Fjordfestivalband» sitt flagg, dermed så vil vi nok fremstå i en litt annen drakt enn hva vårt publikum er vandt til. De vil selvfølgelig kjenne oss igjen, men vi har planlagt å spille andre låter enn hva vi bruker å gjøre. Vi i bandet synes det er skikkelig artig at Frosta Fjordfestival i større grad satser på lokale scenekrefter mot tidligere år. Jeg tror det er bra for festivalen og for publikum at festivalen tar denne retningen. Her får vi vist frem hvilke muligheter og hvilke artister Frosta har å by på. I tillegg jeg at go´stemningen kommer fort. Du vet mange i publikum vil kjenne de som står på scenen, og de på scenen kjenner mange av publikum. Det vil helt sikkert skape en spesielt god stemning på festivalen.

Ta Sjansen har spilt sammen mer eller mindre i 10 år, bytta litt besetning her og der, men at gutta er samspilte er det liten tvil om.

- Vi har store forventninger om at dette kommer til å bli kjempemorro, sier Loktu. Det å få spille på en scene hvor vi er sikre på at det blir skikkelig trøkk og stor stemning, er noe vi virkelig ser frem til. Vi skal ihvertfall sørge for at D.D.E. må levere varene, fortsetter Loktu med et glimt i øyet.
Ja, oppvarmingsband for D.D.E. hva synes dere om det?
- å vær oppvarmingsband for dem, er jo rett og slett KONGE, svarer frontfiguren tydelig begeistret.

Gratis kondomer på Norges frodigste festival

 

foto by Timothy Takemoto

foto by Timothy Takemoto

 

I følge Helsedirektoratet har norsk ungdom endret sitt seksuelle handlingsmønster. Ungdom har mer sex, tidligere sex og sex med flere partnere enn tidligere. Derfor er det viktig å ha gode muligheter til å ha kontroll på sin seksuelle helse – både for å unngå uønsket graviditet og smitte med seksuelt overførbare infeksjoner – særlig klamydia.

Frosta Fjordfestival – Norges frodigste festival ønsker selvfølgelig å bistå Helsedirektoratet med dette forebyggende arbeidet og derfor deler vi ut gratis kondomer i regi av Helsedirektoratet.

 

 

 

Frode Viken, Vinsjan på kaia og D.D.E.

foto: Marte A. Vannebo

foto: Marte A. Vannebo

Enhver som har oppholdt seg innenfor kongerike Norges grenser de siste 10 årene har ett forhold til D.D.E. Det er nesten umulig å holde seg nøytral til orkesteret. Enten elsker du-, eller så hater du dem. Bandet har tydeliggjort gapet mellom «musikkforståsegpåer´ne» i Akersgata, og folkets mening. Musikkjournalister som i perioder knapt gidda å lytta gjennom platene deres, som han journalisten som hevdet at E6 handlet om sjalusi. Vi andre vet bedre.

D.D.E. har siden 1993 fylt samfunnshus og festsaler. Bandet gir publikum det de er kommer for å få: gode festlåter, godt humør, Rai-Rai fart og go´stemning. 

Frode Viken, låtskriver og gitarist i D.D.E. slo gjerne av en prat med Frostingens utskremte medarbeider – som på midtsommerreise stoppet ved E6´n et sted i Nord-Trøndelag. 

Frosta er jo kjent for Frostapoteten. Hva er ditt forhold til poteter?

- Jo det skal jeg fortelle deg. Jeg har i likhet med veldig mange andre vokse opp med potet. Foreldrene mine mente at det ikke var skikkelig middag, om det ikke var potet til. Til og med når det var spagetti til middagen, så skull det vær potet å. Etterhvert har jeg lært at det er mye god potet. Ulike potetsorte, med ulik smak som passer til ulik mat.

Beste musikkminne som publikummer?

Æ e jo som potet´n når det gjeld musikk. he he. Du veit vi har turnert ganske mye siden 1993 så det har i grunnen blitt få muligheter til selv å dra på konserter. Noen har det jo blitt. Jeg vil trekke frem 2 opplevelser som jeg setter høyere enn alle de andre. Konsert med Jackson Browne. Han er en veldig anerkjent låtskriver. Låtene hans er «covra» av artister som Joan Baez, the Eagles, Linda Ronstadt, the Byrds med flere.

Så er det selvfølgelig konsert med Status Quo. Ingen hemmelighet at både Status Quo og the Eagles er band jeg setter svært høyt, i tillegg til Genesis i Peter Gabriel tiden. 

Beste musikkminne som artist?

- Beste musikkminne som artist er veldig vanskelig. Vi er så heldige at vi har spilt mange gode konserter med fantastiske publikum. Hver eneste konsert er en unik opplevelse.  Å det er helt ulikt å spille på store arenaer som Trondheim Torg, noe vi gjorde for noen år siden. Da vi speida ut fra scenen så var det folk overalt. I hver en krok og hver en sidegate av torget. Munkgata opp til Domkirka var smekkfull ned mot Ravnkloa likeså, det var folk helt bort til Prinsenskrysset. Det var noen som sa at det var 40000 publikummere på den konserten. Jeg har ikke fått det bekreftet. Men det jeg vet, er at jeg ikke så en asfaltflekk i noen av de gatene rundt støtta i sentrum av by´n – det sto folk overalt.

Så har du klubbkonsertene hvor publikummet er mye tettere på og lokalet er tettere. Alt er tettere faktisk, du kan ta å føl på stemninga. Publikum syng nesten høyer enn Bjarne Brøndbo. Da er det nok Rockefeller som stikk av med kaka gitt. Helt utrolig opplevelse det å.

Hva var det som startet din karriere som musiker?

Som 15 åring tok jeg konfirmasjonspengene mine og kjøpte meg gitar. Å det gikk ikke mange månedene før jeg fastslo at det var musiker jeg skulle bli. Jeg spilte sammen med en kompis hver eneste dag i den tia. Dager ble til måneder, måneder ble til år. Hver eneste dag i de årene utfordra vi hverandre med nye ting. Vi spilte. Vi hadd det trivelig. Å da utvikla vi oss, begge to.

Jeg har alltid skrevet mye musikk, også i den tiden laga jeg mange låter. Men det var på engelsk det gikk i da. Rai Rai skrev jeg i 1974 som 19 år gammel ungutt. Men da het den «I belive». Den låten var altså med i skrivebordet fra var 19 år. Så vart den oversatt – «I belive» ble til «Rai Rai» og låten vart gitt ut i 1993 – 19 år senere, morsomt.

Jeg slutta på skolen på eksamensdagen på videregående. Jeg tok ikke eksamen. Nettopp fordi at jeg ikke ønsket å ha noe å «falle» tilbake på. Men så er det klart at jeg har vært innom mang ulike yrka i tiden frem til vi brøt igjennom med D.D.E. i ´93. For meg har det nok alltid vært snakk om at jeg bare måtte drive med musikk, noe annet var ikke noe alternativ.

Noen spesiell hendelse som gjorde at du skjønte at – nå skjer det?

Ja, jeg husker ganske godt når jeg forsto«No starte det». Jeg har hele tiden hatt en rettesnor. Jeg har vært overbevist om at hvis jeg selv liker det jeg skriver, så var jeg sikker på at det var flere i rundt meg som også kom til å like det. Det har vært min mal. Så da husker jeg at jeg hadde fått teksten til «Vinsjan på kaia» tilsendt av Idar Lind. På den kvelden og den natta så satt jeg på «kontoret» mitt å jobba med melodi til teksten. Utpå natta så kom melodien til meg, å da vart det jubel. Da forsto jeg at her har vi virkelig noe. Nå har det seg slik at «kontoret» mitt, var også soverom til min kone og min datter på 4 år. Så jubelen sto ikke i taket, men det ble en stille jubel.

Ja, det er jo utrolig da. 16. mai i år så blir akkurat den låten kåret av Dagsavisen og deres musikkredaksjon Nye Takter til norges nye nasjonalsang. Ka si du om det?

Det er klart at det varmer veldig. Å at låten har gått fra å bli «slaktet» av kritikerne rundt omkring til at den nå, 22 år senere, blir kåret til norges nye nasjonalsang. Det varmer ekstra. Det betydde at den følelsen æ hadd den natta når æ fant melodien, ikke var helt ut på jordet alikevel.

Endeløse timer på veien, spilling i alt fra samfunnshus til festsaler. Hva holder motivasjonen oppe?

Det er konsertene. Ikke noe tvil. Møtet med publikummet vårt. Den energien vi får når vi står på scenene rundt omkring i det langstragte landet vårt, deri ligger motivasjonen.

For det kan virk litt trasig nån gang når vi riste og sleng bak i bussen rundt omkring på Europaveia, fylkesveia og kommuneveia. Men da går det en liten en i oss som si «vi ska no ihvertfall ikke reis hit forgjeves, vi ska lever en skikkelig bra konsert».

9 år sia sist dokk spælt nede i Småland. Mang har spurt etter dokk, og nesten bedt på sine knær. Har dokk en hilsen til frostingan? 

Avslutningvis: har du en hilsen til Frostingene?

Ja det har vi. Ikke kom på tom mage. Spis dokk go å mett, gjerne på potet. Så ska vi sørge for at det bli «Rai Rai fart».

Du kan like det eller ikke. Det blir liv på lokalet når D.D.E. spiller. Tekstene handler om situasjoner mange kan kjenne seg igjen i. Om det er banalt? Vel, det får være opp til hver enkelt. Det som er sikkert er at publikum tar aldri feil.

 

Becca er sulten på mer

Becca

Becca

Det er travle tider for artisten Becca. Vi har i lang tid forsøkt å fått spikret en avtale med frk Lakenskrekk, endelig klarte vi det. På flyplassen, på vei til Praha på spilleoppdrag. Det ironiske i hele situasjonen er at årsaken til at Becca ikke kom på Frosta Fjordfestival for 2 år siden, er årsaken til at vi i dag fikk en prat. Kanskje det er skjebnens måte å si «hallo» på? Fly forsinkelser er i alle fall nøkkelordet. Etter innsjekk av alt for mye bagasje, og sikkerhetsklarering opp til flere ganger på kun få timer. På en litt skurrete mobiltelefonlinje får vi tatt praten vil begge i lengre tid har forsøkt å få til.

Har du vært på Frosta tidligere?

- nei, jeg har aldri vært på Frosta. Jeg skulle jo vært der for 2 år siden, men da som no var det et fly som forhindret meg fra å kunne reise dit jeg ønsket til den tiden jeg ville. I år kommer jeg på Frosta. Skal sørge for at jeg holder meg innen landets og fylkets grenser den helga. Jeg kommer garantert.

Frosta er jo kjent for frostapoteten. Hva er ditt forhold til poteter?

Jeg hører hun ler ganske høyt i telefonluren. – Jeg kommer jo fra Kvikne, sier hun. På Kvikne har vi kviknepoteten vet du. Så jeg har et nært forhold til poteter. Husker at vi plukket poteter på høsten. Poteter spiser vi nordmenn til alt og alle anledninger. Poteter hører liksom med det.

Hva er ditt beste musikkminne som publikummer?

Svaret kommer spontant. – jo, det er når jeg var syv år gammel og satt på Kvikne hotell. Kviknegutta spilte på hotellet.

Beccas bestefar, far og mor spilte i Kviknegutta. Becca lå sågar i mors liv når bandet spilte inn CD´n «Kviknegutta». Hun har et nært forhold til orkesteret med andre ord.

- akkurat denne dagen hadde jeg fått lov av mamma å få være med. Jeg skulle få lov til å høre dem på begynnelsen av kvelden. Deretter var det rett hjem og i seng. Mamma la merke til at jeg kunne tekstene på alle låtene. Så plutselig foreslo hun at jeg skulle få opp på scenen og synge «leende gullbruna ögon». Som syvåring var det kjempestort å få stå der sammen med orkesteret å synge. Folket samla seg foran scenen, de knipsa bilder og det var et lite blitsregn foran scenen på Kvikne hotell den kvelden. Jeg husker opplevelsen tente en gnist i meg. Et sterkt ønske om å stå på scenen var tent. Jeg ville veldig gjerne få være med mer. Men mamma var fornuftig å satte ned foten. Det var ikke aktuelt å få være med på dansefest å spille før jeg var konfirmert. Så mitt beste minne som publikummer er altså fra når jeg selv sto på scenen for første gang.

Hva med ditt beste minne som artist?

Det er helt klart den dagen jeg ga ut min første CD – «Såmmår i bøgda». Å få gitt ut egen CD var noe jeg hadde sett frem til i lang tid. Kanskje siden den gangen på scenen på Kvikne hotell. Når jeg fikk plata og holdt den for første gang. Ja det var et sterkt øyeblikk og da var det ikke fritt for at gledestårene trilla. Det største øyeblikket i min profesjonelle karriere som musiker.

Nå er du en etablert artist, var det en spesiell hendelse som gjorde at du forsto – «nå skjer det»?

Jeg forsto det ganske raskt etter jeg slapp første CD´n, da jeg måtte si opp min faste jobb i Rissa kommune. Jeg jobbet som nattevakt i hjemmetjenesten. Men etter CD´n kom, så fikk jeg såpass mange spillejobber at jeg måtte ta et valg. Enten satse på musikken og si ja til spillejobbene, eller legge det på hylla. Nå har jeg masse spillejobber, men har ikke slutta helt med å jobbe i helsevesenet. Det er viktig for meg å ha noe annet å drive med i tillegg. Se at livet kan være så mangt. Å jeg henter mye inspirasjon og glede i det å jobbe i nærkontakt med mennesker som trenger hjelp i hverdagen.

Mye reising byr på mye venting. Timesvis i buss. Ulike forhold på ulike spillejobber. Hva holder motivasjonen oppe?

- Det som motiverer meg er å se til de folka som har jobbet i bransjen i mange år. Som Stage Dolls, D.D.E. eller Postgirobygget. Ser den mengden med folk de trekker frem til scenen. Låtene deres som blir sunget av tusentalls mennesker. Det er magiske øyeblikk, og dit har jeg også lyst til å nå. Låten «Såmmår i bøgda» ble raskt ganske populær, så en liten smakebit på disse øyeblikkene har jeg da fått. Men jeg er sulten på mer.

Har du en hilsen til Frostingene?

Ja, det har jeg. Jeg skal love der plaster på såret for at jeg ikke kom sist. Nå skal jeg både spille på Frostadagen, slik at de som ikke er gamle nok til å komme inn på Frosta Fjordfestival skal få høre oss. Så skal vi også spille på lørdagskvelden. Vi skal kjøre på med et forrykende show. Det er bare å glede seg, det gjør ihvertfall jeg.

Frosta Fjordfestival med egen festivalpølse!

Stene gård ved Vågen på Frosta har åpnet foredling- og kjøttutsalg. Lokalt produsert kjøtt med pølser og sodd skal selges over disk fra gården.

Stene gård ved Vågen på Frosta har åpnet foredling- og kjøttutsalg. Lokalt produsert kjøtt med pølser og sodd skal selges over disk fra gården.

 

Frosta Fjordfestival har i tidligere år gjort seg bemerket med å satse på lokale råvarer. Både når det gjelder de som står på scenen for å underholde, og det som skal serveres både i glass og på fat av flytende og fast føde.

I år lanserer vi vår egen festivalpølse, komponert og laget av Frostas egen – Stene Gård. Festivalpølsa har hemmelig oppskrift, men undertegnede har testa ferdig produkt, og pølseprøven ble bestått og vel så det. Stene Gård leverer i tillegg på festivalen, egenprodusert hamburger med kjøtt fra Herefordkveg – kjøtt som er viden kjent for å være svært smakfullt og saftig.

 

Pølsebrød og hamburgerbrød fra Arntzen bakeri kun med naturlige ingredienser

Pølsebrød og hamburgerbrød fra Arntzen bakeri kun med naturlige ingredienser


Til pølse og hamburger hører også med brød. Både hamburgerbrød og pølsebrød er produsert ene og alene for Frosta Fjordfestival og lages på Arntzen bakeri - hvor? Jo, på Frosta selvfølgelig :)

På Frosta Fjordfestival er vi opptatt av at gjestene får tilgang til mat og drikke av høy kvalitet. Derfor satser vi på lokalproduserte varer.

For mer informasjon

Kaffeprat med Flakne

IMG_8005-2

Stage Dolls kan etterhvert skilte med ganske mange spillejobber på Frosta opp igjennom tidene. Mange har nok gode minner fra både Vågen, Folkheim og ikke minst i Småland når hitfabrikkanten Torstein Flakne og Co trøkke til. Flakne har vært på Frosta mange ganger, men det manglet et ordentlig intervju. Derfor tok vi oss en prat i solveggen oppe i Vargåsen.

Frosta er jo kjent for Frostapoteten. Hva er ditt forhold til poteter? – Ikke så lidenskapelig er jeg redd. Han trekker på smilebåndet litt overasket over spørsmålet kanskje. Men potet e jo viktig. Vi venter å håper på et lengre svar. – når det er sagt  så vet jeg jo at det finnes et uttal måter å tilberede potet på, og noen av variantene er også gode. Bakt potet for eksempel med «mytji» smør oppi er jo alvorlig godt!

Beste musikkminne som publikummer? - Ops den var ikke enkel. Hmm jeg så Queen i Drammenshallen i 1981. Freddie Mercury i storform med bakveggen av lys og hele pakka. Tror det må bli den som sitter best. Men både Tom Petty i Oslo i 2012 og Rolling Stones nå i sommer var store opplevelser for meg.

Beste musikkminne som artist?- Det er mange det vet du. Vanskelig å trekke ut en eneste, men en av de morsomste var nok i Nottingham England i 2010 da vi spilte på Firefest-festivalen. Tenkt å få oppleve at 3000 publikummere fra hele Europa synge alle tekstene våre på rams. Det holdt på å ta luven av noen sindige trøndere.

Beste festivalminne som publikummer? – Vel, jeg kan vel ikke akkurat skryte av så mange festival-bånd på arma, men får ta Tempefestivalen i Trondheim på 70-tallet. Jeg tror jeg stod på meg isjias der gitt. Husker veldig godt Dr. Hook og Lone Star som høydepunktene på den festivalen. Tenk det e jo snart 40 år sia.

Beste festivalminne som artist? Flakne glimter til i øye, tar en sup av kaffen å sier. - Æ e vel forpliktet til å nevne Frosta Fjordfestivalen der! Vil i tillegg ta med Midnattsrock i Lakselv. Der har vi også vært med jevne mellomrom.

Hva var det som startet din karriere som musiker? - Jeg har vel et lite musikalsk gen i meg som nok har bestemt hva jeg skulle gjøre i livet.Det er selvfølgelig en del tilfeldigheter som avgjør hvordan det går, men i det store og hele så kan jeg ikke tenke meg at jeg hadde blitt noe annet enn musikant.

Hvor startet den?- Karrieren startet på festlokalene rundt Melhus på 70-tallet.Vi hadde flere i bandet som hadde storebrødre/fedre som enten spilte i band eller kjente noen som spilt i band. Dermed fikk vi være med å spille i pausene. Det var både en nyttig og ikke minst en smertefull erfaring å bli kjent med artistlivet å skulle underholde 400 trøndere på fest.

Når startet den? – Ja, her snakker vi 1977-78. På den tiden var det 2 hele sider med festannonser hver fredag i Adresseavisen og sikkert like mange i Trønderavisa så det manglet ikke på tilbud for ungdommen i helgene. Ikke for oss musikere heller for den del. Vi fikk muligheten til å ut å spille hver uke og få verdifull scene-erfaring samtidig som vi tjente litt lommepenger. Nå ser jeg hvor priveligerte vi faktisk var, i forhold til hvordan det er nå i dag der den eneste scenen for ungdom  er å være med på konkurranser – som UKM, IDOL, Norske Talenter og hva det nå enn heter.

Endeløse timer på veien, spilling i alt fra samfunnshus til festsaler. Hva holder motivasjonen oppe?- Det er klart at det er ikke ‘money for nothing’ nei…jeg har ikke tall på alle timene vi har brukt på øving, innspilling, konserter, reising, venting etc. etc. Men vi synes rett og slett det er utrolig artig å holde på. Nå etter å ha sett Mick Jagger på 70 år løpe «3 mil» fram og tilbake på en scene i Oslo i 2 timer tror jeg det er flere enn meg som synes det samme!

Du var jo en habil fotballspiller i din ungdom. Det virker som at det er flere gode fotballspillere som ender opp som musikere. Noen tanker om hva som gjør det? Er det «hemmilige linker mellom fotballen og musikken ;)? Hva var det som gjorde at du satsa på gitaren fremfor gressmatta? Litt beskjeden er han, gitaristen fra Melhus. - Habil og habil Jo jeg fikk da med meg noen guttekretskamper som midtbanespiller  for Sør-Trøndelag og hadde kanskje en framtid der men jeg fikk litt ryggproblemer i junioralderen og da ble det automatisk mer gitarspill. Å det er muligens noe felles med både lagspill og det å spille i band. Begge deler handler om samspill, det er forskjellige funksjoner og typer som skal fungere godt sammen. Det er ganske likt i grunn.

Som en av norges aller største hitmakere, med Forelska i lærer´n, Soldier´s Gun, Still in Love, Love don´t bother me, Hard to say goodbye osv osv. Har du en favorittlåt blandt dine egne? Hvorfor?- Jeg må vel innrømme at ‘Love don’t bother me’ henger høyest rent musikalsk men det er klart: det har aldri skadet å spille ‘Soldier’s gun’.

Avslutningvis: har du en hilsen til Frostingene? - Vi glær oss til å kom tilbake på Frosta i Småland. Vi huske godt stemningen sist vi spilte, og vi ser frem til å møte både kjente og nye fjes.

 

 

 

Bli kjent med Frosta Fjordfestivalband del 2

Lise og Mikael

Lise og Mikael

Lise Jørstad og Mikael Skogen har mange av den «yngre» garden hørt og sett. Lise og Mikael har spilt både i kirka, UKM og andre arrangementer. Lise Jørstad sier «folk er vant til å se oss i andre mer rolige arrangementer. Nå skal folket få se en mye mer rocka versjon av Lise og Mikael».

Hvilke forventninger går dere inn med når dere skal spille i Frosta Fjordfestivalband, i Småland som rett og slett er en «hjemmescene» for dere? – Vi gleder oss veldig. Vi tror dette blir veldig morro – tenk vi får jo spille sammen med et skikkelig band. Det er heller ikke til å skjule at det er veldig stas for oss å få varme opp festivalpublikummet, venner, familie og naboer før D.D.E. entrer scenen.  Nå er jo vi bare en liten del av hele prosjektet, så blir det veldig spennende å se hva de andre konstellasjonene i Frosta Fjordfestivalband har satt sammen.

Nå satser Frosta Fjordfestival på kortreist mat og drikke. Nytt av året er at det også satses i større grad på kortreiste artister. Har dere gjort dere noen tanker om det? – Vi synes det er veldig positivt at festivalen i Småland satser på å få vist frem hva bygda har å by på av musikere. Det er så artig å se kjentfolk på scenen i tillegg så tror jeg at kontakten med publikummet blir på en annen måte. Dy vet når de som står på scenen kjenner mange av de som er i publikum så blir kontakten mer intim.

Hvordan går det med øvingen da? – Jo, vi er godt igang med øvingene, og føler at vi begynner å få igang greia. Rockefoten begynner å sitte. Å folket ska vit at vi satse på låta som folket har hørt før, her bli det både allsangfaktor med muligheter til å danse.

Lise og Mikael er tydelig spente og forventningsfulle til deres opptreden på festivalen. Vi er sikre på at dette blir en suksess. Gled dere.